artikler

til startsiden

Her vil du finne artikler som er publisert tidligere, hovedsaklig i Alt om Fiske. Artiklene er lagt kronologisk, slik at den nyeste i hver kategori ligger øverst. For ikke å konkurrere med bladet som til en hver tid ligger ute til salg, vil det være en forsinkelse på noen måneder før aktuelle artikler kommer her. Klikk på ikonet "LES" for artikkelen du vil se på. Nye artikler legges øverst innen hver kategori.



Kan jeg teste fluestenger for deg?
Tester av fluestenger engasjerer, og vi som driver med slikt blir fra tid til annen idiotforklart så det holder. Det kommer ikke fra utstyrsbransjen, men lesere som er uenige i våre konklusjoner. Derfor skrev jeg denne saken til Alt om Fiske i forkant av sesongen 2014, og håper den kan være en slags "bruksanvisning" til tidligere og kommende tester. Les den før du åpner de øvrige artiklene i denne kategorien!

10 fots laksestenger i AFTM 6.
Klasse 6 er ikke hva det en gang var, i hvert fall ikke når lengden kommere opp i 10 fot og de utstyres med full wells håndtak og fighting butt. Da er de fullblods laksestenger, om elva ikke er altfor stri og fisken i hovedsak er små- og mellomlaks som skal fristes med små våt- og tørrfluer. Testen sto på trykk i Alt om Fiske nr. 5/2014.

9 fots ørretstenger i AFTM 4.
Det var gått fire år siden sist vi testet 9-fotere i klasse 4, så i 2014 var det på høy tid å se på de letteste all round ørretstengene igjen. Denne lengden/ klassen blir stadig mer populær blant norske tørrfluefiskere som vil fiske lettest mulig, også i elver som krever stor rekkevidde. Testen sto i Alt om Fiske 4/2014.

Skyteklumper for kystfiske
Som "innlandsbonde" er jeg ikke blant dem som fisker mest etter sjøørret i saltvann, men det er vestfoldingen Robin Olaussen, som var med på denne testen, og har mange verdifulle tips å bidra med. Fortsatt er det mange som sverger til WF-liner til kystfiske, men vi tror klumpene kommer! Testen ble gjennomført under praktisk fiske i Melsomvik, og sto i Alt om Fiske nr. 2/2014.

Enhånds laksestenger i AFTM 8, 9,5 og 10 fot.
Dette er stengene for de virkelige enhåndsentusiastene, som ikke griper korken med to hender før de absolutt må. De kraftigste er riktige arbeidshester for store elver og stor laks, men de krever full innsats fra kasteren. Andre er snillere redskap for smygfiske i mindre elver. Her kan du lese hvilke som egner seg til hva, for selv om mange har fått samme terningkast, er det slett ikke gitt at de er like! Alt om Fiske 6/2013.

WF-snører i AFTM 5, klump 10-12 meter.
"Et folkesnøre til folkestanga?" er spørsmålet vi stilte før denne testen av flytesnører med "standard" klumplengde i den mest solgte klassen. Vi fikk 11 kandidater til testen, og selv om de strategiske målene var ganske like, fant vi viktige ulikheter med tanke på snørenes profil. Her er det en klar kulturforskjell mellom amerikanske og skandinaviske produsenter. Alt om Fiske 5/2013.

Switchstenger i AFTM 7-8
Sist vi testet stenger i denne lengden - ca. 11 fot - hadde vi både rene tohånds- og enhåndsstenger med. I 2012 handler alt om switch, det vil si stenger som er tenkt brukt både som en- og tohånds. I tillegg til å teste dem på alle typer skandinaviske kasteteknikker, gikk vi også en runde med amerikanskinspirerte skagitklumper. Resultatet fikk du i Alt om Fiske 6/2012.

Fluestenger 9 fot AFTM 5
Det er tre år siden sist, så det var på tide å teste "folkestenger" igjen. Vi noterte raskt at det har vært et visst frafall i markedet, og der vi sist slet med å holde antallet under 30, endte vi denne gangen opp med "bare" 17. Konkurransen er likevel knallhard, og med nanoteknologiens gjennombrudd er kvaliteten i toppen bedre enn noen gang! Alt om Fiske 5/2012

Kortklumpsnører i AFTM 5
WF-snører med klumplengde under 10 meter har to fortrinn: De er et must når du fisker på trange plasser med minimalt rom for baksleng, og de er velegnet for ferske fiskere som skal lære kasteteknikk. I denne testen var vi derfor ikke to rutinerte kastere, men to på ulikt nivå, med ulik agenda. Alle snørene ble derfor individuelt bedømt av begge testerne. Alt om Fiske 5/2012.

Long belly-snører i AFTM 4
Dette er snører for viderekomne fluefiskere som ønsker seg lange, lette klumper til tørrflue- og nymfefiske i større elver der så vel rekkevidde som delikat og kontrollert presentasjon er er avgjørende. Vi har testet 11 snører med klumplengde fra 12 meter og oppover. Merk at det dessverre har sneket seg inn en liten feil: Sage Fresh Water markedsføres av Nordisk Fiskeutstyr, ikke Tundra Outdoor. På trykk i Alt om Fiske 6/2011.

Fluestenger 9 fot AFTM 6
I grafittstengenes barndom var dette ørretklassen framfor noen, men dette bruksområdet dekkes i dag i stadig større grad av nifoterne i klasse 5 og 4. Fortsatt brukes sekserstengene til fjellfiske, og fiske med streamers og andre store fluer, men kanskje vel så mye brukes de i det stadig mer populære saltvannsfisket etter sjøørret og andre spennende arter. Vi har sett nærmere på hvilke stenger som egner seg til hva. På trykk i Alt om Fiske 5/2011.

Komplette sett 9 fot AFTM 6
Som fersk fluefisker, har du valget: Kjøpe snøre, snelle og stang hver for seg, eller satse på et komplett sett. Sistnevnte er billigste løsning, men holder det mål? Svaret er vel et uklart tja. Alle stengene har OK kasteegenskaper, men utstyret for øvrig er av litt ymse kvalitet. Ett av settene i denne testen er likevel et skikkelig røverkjøp! Stengene i disse settene er testet mot markedets beste (se testen over) og har fått egen karakter som er direkte sammenlignbar med disse. Alt om Fiske 6/2011.

Ni fots fluestenger i AFTM 4
Våren 2010 fulgte vi opp med en stortest av 9 fotere i AFTM 4, som i stadig større grad får innpass hos norske tørrflueentusiaster. Det ble ikke fullt så mange deltakere som i fjorårets femmertest, men 24 stenger gir en god oversikt over markedet. De beste firerstengene er fullt på høyde med de beste i klassen over, men klassen er mer ujevn, og særlig billigstengene sliter litt her. Noen er også overklassifisert, og duger bedre med snører i #5. Alt om Fiske 5/2010.

WF-snører i AFTM 7 for Saltvannsfiske
Sammen med Robin Olaussen testet jeg et knippe snører med tanke på norsk kystfiske. Noen av dem er produsert spesielt for dette formålet, mens andre er all round-snører som leverandørene mener er egnet for formålet. Om det stemmer, kan du lese her. Vi har i særlig grad hatt vår- og høstfiske etter sjøørret i tankene. Alt om Fiske 5/2010.

Ni fots fluestenger i AFTM 5
For Alt om Fiske nr. 5/2009 gjorde Tom Skyrud og jeg en stor test av det som med rette kan kalles Den Norske Folkestanga. Selv om vi bare tok med stenger som var nye på markedet i 2008 eller 2009, kom vi opp i hele 30 stenger. Det er i meste laget for en slik test, men det er vanskelig å skjære ytterligere ned uten samtidig å kutte ut interessante produkter, og kanskje misse en "testvinner".

11 fots fluestenger for en- og tohåndskast
I Alt om Fiske nr. 7/2008 testet vi de lengste enhånds- og de korteste tohåndsstengene på markedet. Noen av disse stengene er såkalte switch-stenger som tillater deg å veksle mellom teknikkene. Tida vil vise om dette er et konsept med framtid, eller om det blir en flopp. For oss var spørmålet ganske enkelt: Enhånds? - tohånds? - eller begge deler?



Switchkasting; mer moro - mer fisk? Del 1: Kiss and go.
Du trenger kanskje ikke kunne så mange kasteteknikker for å få ei flue ut i elva, men skal du presentere optimalt under vekslende forhold og med minst mulig kraftbruk og støy, kan det være en fordel å ha et bredere repertoire. I denne artikkelen ser vi på tre varianter av enfasekast - single spey, single og double snake roll. Videosnuttene med tegningene innlagt, ligger her. Alt om Fiske 2/2014.

Switchkasting; mer moro - mer fisk? Del 2: Sustained anchor.
I denne delen tar jeg for meg tofasekast. Det vil si at en større del av snøret legges ned i vannet ved et stoppunkt, og at bukta bygges derfra. Det klassiske double spey hører til disse, og det samme gjelder skagitkastene the perry poke og circle spey (snap-T). Jeg utfører kastene også her med en 11 fots switchstang som brukes både med en og to hender på korken, men de kan selvsagt også utføres med tradisjonelle en- eller tohåndsstenger. Også her finner du tilhørende videosnutter under "Kasteskole". Alt om Fiske 3/2014.

Fra første vift til fast fisk
Henriette Jordheim var helt grønn på fluefiske da vi startet treningen med et komplett sett fra Biltema til kr. 269,-. Først ønsket vi å se om dette var brukbart utstyr for å lære teknikken, eller om det fantes kortere veier til målet. Dernest handlet det om kastetrening på gress og vann, og på den tredje økta om praktisk fiske etter ørret i elv. Hvordan det gikk kan du lese her. Alt om Fiske 7/2013.

Laks med ørrettaktikk
Ørret og laks er nære slektninger, og har ganske likt levesett, særlig som ungfisk i elva. Likevel fisker vi etter dem med svært ulik teknikk og taktikk. Mine opplevelser fra islandske Vatnsá og Finnmarkselvene Kongsfjordelva og Komagelva viste at man ofte med hell kan bruke ørretmetoder på laksen - ikke minst tørrflue! Alt om Fiske 10/ 2012.

Skagit - den enkle vei til spey
Skagit style er amerikanernes tilnærming til speykasting. Opprinnelig er det en tohåndsteknikk, men kastene går også utmerket med enhånds. Noe av poenget er at de tillater kast med klumper som er langt tyngre enn hva AFTM-klassifiseringen anviser, og dermed bruk av større og tyngre fluer. Slik kan du utvide bruksområdet for stanga, samtidig som Perry poke og Circle spey er nyttige kast å kunne - også når du fisker med "vanlige" snører. Videosnutten som følger med ligger her. Alt om Fiske 6/2012.

Kasteskolen del 1
Dette er den første artikkelen i serien som startet i Alt om Fiske nr. 2/2011. Den tar for seg grunnkastet i overhåndskast, og rullekastet som er grunnlaget for alle typer kast der snørebukta spennes opp mot motstanden i vannet, f.eks. speykastet. Det er viktig å trene inn et godt grunnkast. Uten det på plass, blir det vansklig å komme videre. Videosnutten illustrasjonene bygger på, finner du her.

Kasteskolen del 2
Under innøvingen av grunnkastet har vi lagt ut snøret på samme sted som vi løftet det fra, men både i elv og stille vann må du flytte flua for å få fisk. Det betyr avvik fra den rette linja og bruk av luftkast, to nødvendige onder som bør reduseres til et minimum. Her lærer du hvordan fluekastet vinkles, enkelt og effektivt. Videosnutten til denne artikkelen ligger her.

Kasteskolen del 3
Siste del av serien er i sin helhet viet dobbeltrekket. Med dette på plass, kan du sikte deg inn på kastlengder fra 25 meter og oppover med vanlig ørretutstyr. Men for å få til dette, er et godt grunnkast en nødvendig forutsetning, så om du ikke får svar når du trekker, er det bare en vei å gå: Tilbake til start. Også til dette kapittelet finnes det en videosnutt.

Laksetaktikk for ferske fluefiskere
En engelskmann ved Suldalslågen fortalte at han hadde dyppet sine fluer i ulike lakseelver i 35 år uten å kroke en eneste fisk. Her får du noen trips for å unngå samme skjebne. De handler i hovedsak om å skape dine egne sjanser - velge riktig elv til riktig tid - og ta best mulig vare på de sjansene du får. Den raskeste veien til erfaring og kunnskap går du ved å fange fisk! Artikkel fra Alt om Fiske 2/2011.

Også laksen liker det lett
Det er en kjent sak at ørreten er var av seg, og at det derfor mange ganger lønner seg å fiske med lett utstyr. At også laks kan skremmes synes det å være mindre visshet om. Min erfaring er at du får mer laks også om du beveger deg varsomt, kaster pent, og om mulig fisker med lettere stenger og snører. Denne artikkelen baserer seg i stor grad på erfaringer fra Lygna og islandske Vatnsá. Alt om Fiske 8/2009

Bytte lakseflue - hvorfor det?
"Helgarderingen" er våtfluemønsteret jeg bruker i alle elver og under alle vær- og lysforhold - både til laks og sjøørret. At lysforhold eller vannfarge skal ha noen som helst betydning for fluevalget, er i mine øyne høyst tvilsomt, og ikke verd å bruke tid og energi på. Uansett hvilken farge eller fasong flua har, så fisker du bedre når den svømmer i strømmen, enn når du står og roter i flueboksen etter alternativer. Derimot kan det være aktuelt å gå for helt andre fluetyper når strøm- og dybdeforhold krever at taktikken legges om. Lille, fiskerike Vatnsá på Island var et perfekt laboratorium for å teste ut dette. Artikkelen sto på trykk i Alt om Fiske 3/2009.

Tre tricks for bedre fluekast
Denne artikkelen sto i Alt om Fiske nr. 7, 2008, og handler om små detaljer som er enkle, men viktige å få med seg. De tre momentene som beskrives er; riktig startposisjon som gir tidlig oppspenning av stanga, et tips om hvordan du lettere får kastet til å gå i rett linje, og den ekstra effekten du får ved å slå over håndleddet som avslutning på framkastet.



Engeråa
Engeråa er ei lita elv med store tradisjoner, og overraskende stor ørret og harr. Det skyldes at fisk som tilbringer vinterhalvåret i innsjøen Engeren vandrer opp for å beite i den næringsrike åa når de store insektsklekkingene kommer i gang fra St. Hans og utover i juli. Særlig når den store døgnflua Ephemerea Danica klekker, er det duket for tørrfluefest. Men elva er sårbar og presset, så vær varsom - på alle måter! Alt om Fiske 10/2013.

Glomma - Os og Erlinesset
Mellom tettstedene Os og Tolga i Nord-Østerdalen finner du fine strekninger for tørrfluefiske, særlig etter harr. Om du leter litt, finner du snart fram til områdene der den større fisken vaker, og da er fisk på 7-8 hekto helt vanlig. Større fisk enn disse søker også næring i overflata når danicaen klekker i mengder i månedskiftet juni/ juli. På fiskekortet får du også med den nedre delen av sagnomsuste Vangrøfta som kommer ned fra Dalsbygda og vesle Nøra som renner inn i Glomma østfra ovenfor Os. Alt om Fiske nr. 9/2013.

Komagelva
"Varangerlaks for viderekomne" kalte jeg denne artikkelen som jeg skrev for Alt om Fiske nr. 9/2012. Den grunne elva med sine ofte smale høler byr på ganske spesielle utfordringer, og det er ikke helt tilfeldig at det var her den spesielle dibling-teknikken med lange tohåndstenger bre utviklet. Men Komagelva viste seg også å være ei meget spennende tørrflueelv!

Ranaelva
Som de andre store Nordlandselvene var også Ranaelva hardt rammet av gyroinfeksjon. Nå er den friskmeldt, og laksestammen under gjenoppbygging. Det er innført strenge fangstbegrensninger, og all hunnlaks over 65 cm skal tilbake uansett. Men fiskegleden er det ingen restriksjoner på. Alt om Fiske nr. 9/2011.

Borgundselvi
Borgundselvi er navnet på Lærdalselvi ovenfor Borgundsfjorden. Hit opp kommer hverken laks eller sjøørret, men brunørreten er stor, og vaker villig når aurivillien teppeklekker. Den nyåpnede fluesonen drives etter samme prinsipp som i Hemsila og Holselva, med påbudt fang og slipp av de største eksemplarene. Alt om Fiske nr. 8/2011

Holselva
Mange drar til Hemsila eller Hallingdalselva i håp om å fange drømmeørreten. Få har så langt snakket om Holselva, men der er muligheten kanskje enda større til å ta den virkelig store. Dessuten selges det begrenset antall fiskekort, så du kan fiske hele dagen uforstyrret! Vi var der i fjor, og lagde denne artikkelen som sto i Alt om Fiske nr. 9/2010.

Orkla
Stor og blank laks er ofte dyr, og vanskelig tilgjengelig for folk flest. Den er ikke lett å fange i Orkla heller, men her har alle en fair sjanse, uavhengig av tykkelsen på lommeboka. Vi prøvde oss i juli 2010, og fikk fisk. Dessverre ble det ingen av de store på oss, men Rune Marthinsen hadde en eventyrlig sesong, og gir til bestwe noen av sine tips i artikkelen som sto i Alt om Fiske 10/2010.

Øverst i Gudbrandsdalslågen
Mellom Lesjaskogsvatnet og Dombås renner Gudbrandsdalslågen stille og klar. Elva slik den framstår i dag er i stor grad et resultat av drenering, kanalisering og nedtapping av tidligere innsjøer, men stedvis er ørretfisket meget godt, og fisk over kiloen er ingen sjeldenhet. Da jeg var i Lesja under hetebølgen i juni 2009, gikk Lågen nesten flomstor, men døgnfluene klekket, og ørreten vakte... Alt om Fiske 8/2009

Audna
Den lille sørlandsperlen var første elva i Norge som ble fullkalket. Det skjedde på midten av 80-tallet, med stor suksess. Men laksens tilbakevending har ikke bare ført godt med seg. Forvaltningen av Audna har skapt mye strid opp gjennom årene, og fortsatt foregår det et sterkt kritisert grunneierfiske med tvilsomme metoder og utstrakt underrapportering i Melhusfossen. Artikkelen er hentet fra Alt om Fiske nr. 1/2009.

Tisleia
- alternativ til Hemsila? - er det litt retoriske spørsmålet jeg stiller i overskriften til denne artikkelen fra Alt om Fiske nr. 10/2008. Det finnes en del likheter, men også store forskjeller mellom disse naboelvene. Det største problemet for ørreten i Tisleia er den ujevne vannføringen som skyldes at elva er regulert ovenfor fiskestrekningen. At den er ei fin ørretelv med betydelig utviklingspotensiale, er det likevel ingen tvil om.



The Violent Years
Medlemmer i Mandalsbandet "The Violent Years" må ikke bare kunne traktere instrumentet, men også fiskestanga. Det er vel bare naturlig når man kommer fra en by med tre lakser i byvåpenet. Sommeren 2013 samlet jeg gutta til en liten session ved bredden av Mandalselva. Det ble både musikk og fluekasting. Alt om Fiske 9/2013.

Fluefiskets pris
Det er fullt mulig å bruke en liten formue på utstyr til fluefiske. Men er det strengt tatt nødvendig? Selvfølgelig ikke, men på noen deler av utrustningen kan det lønne seg å være litt raus, på andre kan du være mer knipen og likevel være godt rustet for lakse- eller ørretelva. Vår konklusjon er at det er det lille ekstra som koster dyrt, men fiskelykke er fullt oppnåelig også på trangt budsjett. Alt om Fiske 8/ 2012.

Skal - skal ikke...
- sette fisken ut igjen? Fornuftig bestandsforvaltning forutsetter "både - og", og dessuten er det mange av oss som gjerne vil ha selvfanget fisk på bordet i blant. Selvsagt skal vi følge de regler som gjelder der vi fisker, men både der det er kvoteordninger, og der det ikke er annen regulering enn et minstemål, står vi overfor et valg: Hvilken fisk kan vi med god samvittighet ta med hjem, og hvilken bør ut igjen? Alt om Fiske 10/ 2011.

Toppsesong i sør
- men hvor går forvaltningen? Dette spørsmålet stiller jeg i Alt om Fiske nr. 10 /2011. Bakgrunnen er kjempesesongen 2011, der Lygna, som er karakterisert som kriseelv av Direktoratet for Naturforvaltning, kan notere seg for smått fantastiske 3,1 tonn laks! Om vi regner om i forhold til vannføring, anadrom strekning og sesongens lengde, tyder dette på en klart større tetthet i bestanden, en f.eks 27 tonn i Orkla. Dette er tredje gode sesongen på rad, men likevel tviholder DN på beregninger basert på sesongene 2006 - 2008.

Mat må vi ha
- så hvorfor ikke spise selvfanget fisk? Rettet fiske er vel og bra, og i blant er det veldig fornuftig å gjenutsette stor fisk. Men "fundamentalistisk" Fang og Slipp - der all fisk returneres, er mer til skade enn til gavn for de fleste norske vann og elver. Vi skal heller ikke glemme at selvfanget fisk er kortreist mat, som er langt mer mer bærekraftig enn det meste vi putter i oss. Sportsfiske og matauk trenger ikke være motstninger: Med fornuftig forvaltning, er det heller snakk om vinn - vinn. Alt om Fiske 8/2010.

Fra storørretelv til gjeddeparadis
På 1980- og 90-tallet var Numedalslågen i Flesberg og Rollag ei fremragende tørrflueelv, der tokilosørret kunne stå og vake steady i stille junikvelder. De enorme døgnfluesvermene er der fortsatt, men ingen vakringer er lenger å se. Dette er historien om hvordan et lite kraftverk har forrykket den økologiske ballansen på en strekning på mer enn fem mil ørretelv. Alt om Fiske 3/2009

Veras Verden
Dette er et portrettintervju jeg gjorde med Vera Larsen ved Hemsila høsten 2007. Veras metode var å melde seg på Norges Cup for å lære å fiske med flue! Det viste seg å ikke være så dumt, for i dag må hun regnes blant våre fremste konkurransefluefiskere. Kanskje et eksempel til etterfølgelse? Artikkelen sto på trykk i Alt om Fiske nr. 9 i 2007.

Der tilveksten teller
Tittelen henspeiler ikke bare på fisk, men også på at Eikern Fiskevernforening tar med seg ungene når de går på innløpsbekkene til Eikeren i mørke høstkvelder for å sikre stamfisk til klekkeriet i Vestfossen. Jeg var med den entusiastiske dugnadsgjengen en novemberkveld i 2007, og fotoreportasjen med bilder av storvokst ørret fra innsjøen mellom Kongsberg og Drammen, kunne du lese i Alt om Fiske nr. 10 samme år.


til toppen
til startsiden